Happy new year

Nuvel!
Den første uken er over, og vi er godt i gang med den neste, så jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på helgens hendelser. Den første uken gikk egentlig ganske smertefritt (bortsett fra litt mageknip og E-coli, rundt omkring). Vi møtte opp på universitetet klokka 8 om morgenen, hadde forelesninger, dro ut til studiesenteret og spiste lunsj, hadde seminar der, leste litt mer, og dro hjem. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men det er mye pensum som skal leses og gjennomgås, så det blir ikke all verden av tid til løsslupne eskapader. Likevel, når torsdagen kom, hadde kulturstudier organisert en liten utflukt til oss.
Første del av lese-/skoleflukten vår, tok oss til en liten treskjærer-by via båt. Det var et utrolig koselig sted; det var (for en gangs skyld) lite trafikk i gatene, og vi ble møtt av åpne dører. Vi fikk se de ulike kunstverkene de lager, og jeg må si at jeg er imponert over hva en liten, underbetalt vietnameser klarer å produsere med bare nevene og litt verktøy. Enorme idoler av Buddha, små tremennesker, servise laget av tre og eggeskall, malerier, gong-gonger, instrumenter og spisepinner; alt mest sannsynlig meget overpriset i forhold til hva det koster inne på markedet i Hoi An. Det var likevel utrolig fint å se på, og man skjønner hvor mye arbeid som ligger bak det meste som lages - og at når vi betaler noen 100 000 dong for spisepinner, er det faktisk en veldig god avtale.
Etter en hurtig båttur tilbake igjen, slengte vi oss på syklene våre, og tråkket avsted til en liten grønnsakslandsby. Vi fikk der et nærmere innblikk i de frodige markene, som vi sykler forbi nesten daglig uten å tenke stort over det. Grønnsaker, planter og urter strakte seg (nesten) så langt øyet kunne se, og så vidt synlig over de grønne plantene satt vietnamesere på huk og plukket planter, jobbet med jorden og vannet. Det var et spektakulært syn, og ikke minst var det interessant å få et innblikk i hvordan de jobber og står på.
På fredagen, etter nok en lang skoledag, var det klart for velkomst-fest på kvelden. Dette foregikk på studiesenteret, hvor det var mat- og drikkeservering. Når vi kom ut dit var det ordnet til med langbord, lys og musikk, og lydene av bølgeskvulp og palmene som raslet i vinden gjorde det hele uforglemmelig. Så klart, etterhvert som kvelden gikk la man mindre merke til dette, og mer merke til alkoholserveringen. Det ble danset og drukket, og når klokka ble 11 og det var på tide å komme seg hjem, var det stor enighet om at vi heller skulle ta en minibuss til Beach Bar (en bar som ligger på stranden, duh). Der ble det spilt biljard, danset mer, drukket mer og nattbadet - for å nevne noe. Det var en utrolig morsom affære, som lett skal gjentas. Det å stå opp tidlig dagen derpå for å lese var ikke fullt så morsomt, men det gikk da greit det og.
Når lørdagen kom, var det endelig klart for den lenge etterlengtede nyttårsaften. Ja, det er februar, og ja, vi feiret nyttår for en og en halv måned siden, men det hindrer ikke vietnamesere. Jeg har ennå ikke helt forstått hvordan kalenderen deres fungerer, og hvorfor de feirer nyttår nå, men det har jeg heller ikke tillagt alt for mye tankevirksomhet. Det fantastiske fyrverkeriet og folkevrimmelen som preget nyttårsaften fikk meg til å glemme alle betenkeligheter, og jeg lot meg heller rive med av stemningen. Vi kjøpte små lykter for noen tusen dong, som vi sendte nedover elven (uten at jeg helt vet hvorfor). Det så uansett utrolig fint ut, ettersom nattemørket hadde senket seg, og lyset fra lyktene blandet seg med gjenskinnet fra utallige neonlys og lanterner i vannet. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er meg imot å feire nyttår to ganger - spesielt ikke når man slipper minusgrader og snø, og har mye fetere fyrverkeri, den andre gangen.

Chúc Mùng Nãm Mói!

For øvrig finnes det bilder fra helgens eskapader i forrige post.
Fred ut!