nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall...

Løfter er til for å brytes, er de ikke? Jeg mener i hvert fall det, siden det nå er ulovlig lenge siden sist jeg oppdaterte. Men nå skal jeg ikke prøve å unnskylde meg - den siste uka har rett og slett vært hektisk. Jeg hang (og henger) etter med pensum, jeg måtte sy et kostyme til kostyme-party, og de tre kveldene midt i uka var fylt opp med hendelser; sjømannsprester, vafler, film, utendørs middag, kostymeprøvelser og gud vet hva. Oppi det hele skal jeg prøve å bevare litt sosiale relasjoner, trene, lese, ha litt fritid, sole meg og få litt mat i kroppen, og da er det lett at bloggen blir nedprioritert. Det er ikke på grunn av mangel på omtanke for dere som sitter hjemme og ønsker å følge med, det er bare veldig lett å tenke at jeg "heller kan skrive litt senere". Og så blir det mye senere.

Nuvel!
Jeg har vært ute og reist, som dere kanskje har fått med dere. Torsdags morgen (forrige uke, altså) reiste vi (Marianne, Elise, Åse og jeg) til Da Nang, for å fly derfra til Ho Chi Minh City. Flyet til Kambodsja gikk ikke før morgenen etter, men vi tenkte at det kunne være greit å få med seg litt av Vietnams kommersielle hovedstad når vi først hadde muligheten. Veldig kort oppsummert ble dagen en eneste lang mat-orgie. Etter å ha funnet frem til hotellet vårt - lite av størrelse, men stort på sjarm - i en bortgjemt bakgate, tuslet vi avgårde i retning byens marked. Der gikk det slik det ofte går når man er på shopping med jenter, og timene forsvant som en fis i vestavinden. Etter en matpause, og en matpause til like etter, tok vi nok en tur på markedet, da jentene ikke var ferdig. Sliten etter shoppingen tok vi oss en velfortjent iskaffe, før vi gikk tilbake til hotellet. Der møtte vi resten av gjengen - Mark, Stine, Karen, Karen Marie og Anita - som dro senere fra Da Nang (det var også fire andre som dro til Kambodsja, men de tok buss, så vi så ikke så mye til de). Sammen gikk vi på Hard Rock Cafe, og nøt et skikkelig vestlig måltid - hamburger, nachos, fajitas og øl. Bare for å toppe kransekaka helt, var det veldedighetskonsert der den kvelden, så vi fikk live musikk til maten - Rubylux, fra Storbritania. Good shit.
Dagen etterpå var vi igjen tidlig oppe, for å komme oss på flyet til Kambodsja. Flyturen, som gikk for seg i et lite, lilla propellfly, gikk fort unna med noen kaffekopper og litt musikk på øret. Vel fremme på flyplassen ble vi møtt av utsendinger fra hotellet vårt - tre tuktuker, som skulle få oss trygt frem. En tuktuk i Kambodsja skiller seg fra en tuktuk i Vietnam ved at den er motorisert, går langt fortere fremover, og er mer behagelig å sitte i.
Etter lunsj og iskaffe på hotellet var de fleste ganske sliten, men Mark, Åse og jeg bestemte oss for å gå en tur og se litt i byen. I løpet av den turen oppdaget vi pub street, vi fikk "vasket" bena våre ved hjelp av småfisk, og vi spiste snegler/skjell. Etterpå dro alle sammen på båttur, for å se på solnedgangen og the Floating Village - en flytende landsby (selvsagt), som ligger på vannet. Vi fikk også holdt en slange og sett krokodiller i løpet av turen, så det var en fornøyelig opplevelse. Tilbake igjen på land beveget vi oss inn i byen for å spise og handle litt. Det ble tidlig kveld - i en myk seng, for første gang på en måned.
Mesteparten av lørdagen befant vi oss i Angkor Wat, et av verdens syv underverker. Det er vanskelig å beskrive hvor storslått og majestetisk det var, så jeg tror jeg lar bildene tale for seg. For å fatte meg i korthet: det er et stort/enormt område, med templer av ulik størrelse, fasong og betydning. I løpet av våre ti timer der fikk vi sett soloppgangen (!) ved selve Angkor Wat, det største tempelet (med yttermurer på litt over tusen x tusen meter, om jeg ikke husker helt feil); Bayon, et litt mindre tempel, med 20-30 store ansikter, hugd ut i stein, på fasaden; et enda litt mindre tempel, hvor kongene i området visstnok måtte ha sex med en dame/dronning som kunne gjøre seg om til en slange, hvis ikke ville det gå dårlig med kongerikene deres; et nokså høyt tempel med helt sinnsyke trapper; og til slutt et stort tempel/tempelområde, inne i "jungelen", som var bevokst med enorme trær. I sistnevnte område ble også den første Tomb Raider-filmen spilt inn, så det eneste vi lærte derfra var at Angelina Jolie hadde vært der. Alt dette brukte vi ca. 10 timer på, i godt over 30 varmegrader, så det sier seg selv at det var godt å sløve litt i badebassenget når vi endelig kom tilbake til hotellet. På kvelden gikk vi ut for å spise, for så å ende opp på Angkor What?-bar. De eneste minnene jeg har fra den kvelden er to t-skjorter (som jeg fikk etter å ha drukket én bøtte og én mugge med alkohol), men folk sier det var kjekt.
Søndagen gikk stille og rolig for seg, med badebasseng, iskaffe og en del shopping, og litt middag utpå dagen når formen min begynte å komme seg. Jeg har heller ingen bilder fra siste dagen; kameraet var tomt for batteri og jeg hadde glemt lader. Om kvelden besøkte vi nattmarkedet - et marked som har åpent om natta - før vi tok kvelden.
Dagen etter brukte vi stort sett på å komme oss "hjem" til Vietnam. Til tross for at det var en feriehelg, var det utrolig slitsomt, og det var godt å komme tilbake.
Noe av det beste ved turen, var kanskje at vi kunne slappe av og være skikkelige turister en hel helg. I Vietnam er vi tross alt studenter, og det var godt å få et skikkelig avbrekk og å få opplevd noe nytt. Det må sies at Siem Reap, byen vi bodde i, er en skikkelig turistby, og vi fikk et veldig glamorisert inntrykk av landet. Skadevirkningene av Pol Pots regime er nok langt større enn hva vi fikk innblikk i, i løpet av én helg, i én by.

Tilbake i Vietnam var det, som tidligere nevnt, en hektisk uke. Tirsdagen var det tilbake på skolebenken med forelesninger, og sosialpsykologisk film på kvelden. Onsdagen var det skole, og om kvelden fikk vi besøk av en sjømannsprest som reiste rundt i området og laget vafler. I tillegg til vafler fikk vi seigmenn og Twist, et kjærkomment tilskudd til kostholdet. Torsdag var skole, og om kvelden var hele psykologigjengen ute og spiste for å ta avskjed med sosial-foreleseren vår, Ingela. Fredagen gikk stort sett med til lesing, samt litt random sykling rundt i byen. Gårsdagen - Lørdag - var et lite høydepunkt. Vibeke, en av elevene, fylte 30 år, og det måtte jo så klart feires. Om kvelden var det kostymeparty på studiesenteret (tema: tegneseriefigurer), med god mat, musikk, dansing og drikking. Når klokka nærmet seg 11 dro vi - nå som vanlig - ut til Beach Club, for å fortsette festen. Det var en herlig blanding av B-gjengen, dalmatinere, Alice i Eventyrland, apekatter og tekanner som herjet dansegulvet den kvelden. Selv hadde jeg på meg en gul heldress med øre og hale, utkledd som Pikachu. Alt i alt - en sinnsykt morsom affære, og en bra helg.

Nå tror jeg det er på tide å runde av her - jeg skal skrive blogg, ikke bok. Jeg har vært så kortfattet jeg har klart, og tro meg - jeg kunne skrevet langt mer. Så skal jeg prøve å ikke la det gå like lang tid til neste gang jeg poster et innlegg. Jeg skal i hvert fall legge ut noen bilder fra de to siste helgene, når jeg har tid.

Fred ut!
- Pikachu.